ϕεύγω (
phéugô[verbe primaire] ;
fugere en lat. : courir, s’enfuir)
<G5343> (31x)|| Échapper à, fuir, éviter • Matthieu 23. 33 ; 3. 7 ; Marc 14. 52 ; Luc 3. 7 ; Hébreux 11. 34.
|| Fuir, s’échapper, se sauver • Matthieu 2. 13 ; 10. 23 ; 1 Corinthiens 6. 18 ; 10. 14 ; 1 Timothée 6. 11 ; 2 Timothée 2. 22.
|| S’enfuir, s’éloigner en hâte pour échapper • Matthieu 8. 33 ; 24. 16 ; 26. 56 ; Marc 5. 14 ; 13. 14 ; 14. 50 ; 16. 8 ; Luc 8. 34 ; 21. 21 ; Jean 10. 5 ; Apocalypse 20. 11.