κατοικέω (
katoïkéô[verbe] ; de
kata : en bas, et
oïkéô : habiter,
oïkos : maison)
<G2730> (47x)|| Demeurer, habiter dans un lieu, séjourner • Matthieu 4. 13 ; Actes 1. 19 ; 2. 5 ; 4. 16 ; 7. 48 ; 9. 22 ; 11. 29 ; 19. 10, 17 ; 22. 12 ; Hébreux 11. 9b ; Jacques 4. 5 ; 2 Pierre 3. 13 ; Apocalypse 14. 6.