κάθημαι (
kathêmaï[verbe] ; de
kata : idée de permanence, et
hêmaï : s’asseoir)
<G2521> (89x)|| S’asseoir, être assis ; siéger • Matthieu 22. 44 ; 27. 19 ; Marc 12. 36 ; Luc 20. 42 ; Actes 2. 35 ; Hébreux 1. 13.
|| Habiter, demeurer, être établi • Luc 21. 35.