ἑτοιμάζω (
hétoïmadzô[verbe] ; de
hétoïmos : prêt, préparé)
<G2090> (40x)|| Apprêter, préparer • Matthieu 22. 4 ; 26. 19 ; Marc 14. 15, 16 ; Luc 17. 8 ; 22. 8, 9, 12, 13.
|| Préparer, rendre prêt, organiser dans un but • Matthieu 3. 3 ; 20. 23 ; 25. 34, 41 ; Marc 1. 3 ; 10. 40 ; Luc 3. 4 ; Jean 14. 2, 3.