ἐπισυνάγω (
épisunagô[verbe] ; de
épi : ensemble, et
sunagô : assembler)
<G1996> (8x)|| Rassembler, réunir ; s’assembler • Matthieu 23. 37 (2x) ; 24. 31 ; Marc 1. 33 ; 13. 27 ; Luc 13. 34.
|| (passif) Se rassembler, s’assembler, se réunir • Luc 12. 1 ; 17. 37.