διωγμός -οῦ [ὁ] (
diôgmos[nom masc.] ; de
diomaï : mettre en fuite)
<G1375> (10x)|| Persécution, poursuite avec l’intention d’infliger du mal • Matthieu 13. 21 ; Marc 4. 17 ; 10. 30 ; Actes 8. 1 ; 13. 50 ; Romains 8. 35 ; 2 Corinthiens 12. 10 ; 2 Thessaloniciens 1. 4 ; 2 Timothée 3. 11 (2x).